Opplevelsesøkonomi er blitt den nye vekstbransjen

Etter hvert som klasseskillet i Norge og ellers i Europa er blitt mer tydelig, i løpet av de siste 20 årene har vi også fått tilbake en form for turisme som tilbyr langt dyrere tjenester til et høyere sjikt i samfunnet. Dette er det økonomiske grunnlaget for den store veksten innen opplevelsesøkonomien. Det å kunne gjøre noe helt ekstremt, eller veldig eksotisk, er noe som både gir status og underholdning, når en vanlig ferieutflukt ikke lenger er nok for hverken å imponere andre eller seg selv.

Demografiske endringer i velstandsfordelingen er noe av det som ligger i bunnen for veksten innen opplevelsesøkonomien

Nettsteder som opplevelsesgave.com gir en ganske god oversikt over bredden i tilbudet av mer eller mindre eksklusive opplevelser, hvor det kun er lommeboka som setter grenser. Det hele appellerer også til et mellomsjikt i økonomien, som er blitt rikere over de siste årene, mens store deler av befolkningen i Europa er blitt fattigere.

Norge i seg selv faller litt utenfor denne oppsatte svart/hvit tankegangen, fordi landet fortsatt har en ganske jevn fordeling av rikdom, på tross av at vi også kan se modererte utgaver av de samme tendensene i Norge.

Det betyr igjen at Norge har et noe elastisk hjemmemarked for opplevelsesindustri, som gir en viss fleksibilitet i forhold til usikkerheten om hvorvidt nok besøkende hvert år vil kommer fra utenfor landets grenser.

Hva tilbyr den norske opplevelsesindustrien?

Den norske opplevelsesindustrien har i kraft av landets ville natur, gode sikkerhet og gode reiseforbindelser både innad og utad i landet, noen enorme komparative fordeler. Derfor vil også bruksretten til utmark, så vel som eiendom av utmark stige i pris i tiden fremover. Det er ikke uten grunn at Norges rikeste til en hver tid forsøker å sikre seg alt av gårdsbruk, jord og skog som legges ut til salg. Dette er nemlig en god investering for fremtiden.

Dertil finnes det også komparative ulemper. På grunn av Norges strenge regulativer for lønn, og relativt høye lønnsutgifter, sammenliknet med ellers i Europa, hever dette grensen for hvilke reisende som kan lokkes til et besøk.

Om man tar i betraktning at landets kapasitet er begrenset, og det finnes relativt mange betalingsvillige turister uansett, er dette likevel en mindre ulempe, som muligens ikke en gang er skadelig, hverken for opplevelsesøkonomien, eller for de tilgrensende økonomiske sektorene.

Det betyr nemlig at meget dyre tjenester av høy teknisk standard og god logistikk kan tilbys, uten at det oppstår noen tvil hos potensielle kunder, når det kommer til kvaliteten på det som loves.

Hvor er det fortsatt rom for vekst innen den norske opplevelsesindustrien i årene fremover?

Slik trenden ser ut i dag, så er det fortsatt rom for en større vekst innen opplevelsesbransjen i dag. Spesielt der hvor spesielle eller sjeldne naturopplevelser kan tilbys. Dette inkluderer selvfølgelig aktiviteter som jakt og fiske, men også mer nymotens tilbud, som forskjellige typer av action-sport, utflukter med større luksusfaktor når det kommer til forpleining og oppholdssteder, samt mer avanserte tekniske hjelpemiddel, som for eksempel helikopter eller lystbåter som kan chartres for å gi travle urbane mennesker en smak av nordisk natur og den avslappede ensomheten, mens samtidig fullstendig komfort er til stede.